Sissi Moe (1889-1970) : 無料・フリー素材/写真
Sissi Moe (1889-1970) / Trondheim byarkiv
| ライセンス | クリエイティブ・コモンズ 表示 2.1 |
|---|---|
| 説明 | Format: Fotopositiv Dato / Date: ca. 1925 Fotograf / Photographer: Andreas Moe (1883-1956) Sted / Place: Ukjent, mulig Trondheim Geni.com: Sigrid "Sissi" Tønseth (1889-1970) Wikipedia: Norges Røde Kors Hederstegn Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: Tor.H42.B69.F4707 Merknad: Fra Andreas Moes billedsamling. Andreas Moe (1883-1956) ble gift med Sigrid Tønseth i 1921 og var ordfører i Trondheim 1926-1930. Litteratur: For mer om Frk. Sigrid Tønseths danseskole (Etabl. 1911), se:* Marie Høegh: Norske Kvinder 1814-1914 (Kristiania 1914) s. 143 - ´Her kommer Sissi!´For mer om Sissi Moe og Røde Kors Klinikk, se:* Harald R. Eriksen: Røde Kors Klinikk i Trondheim 1927-1967 (Trondheim 1967)Sissi Moes aftenkjole fra 1924 er bevart hos Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, se:* Karin Sinding: Parisermoter i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum (Trondheim 1992) s. 44-45Intervju med Sissi Moe i Adresseavisen Mandag 18 August 1969:Kjent Trondheimsdame runder de 80Fru Sissi Moe runder de åtti i morgen. En kjent og aktet dame er det som på denne augustdagen kan se tilbake på åtti livsår. Ikke minst er hennes innsats i Røde Kors-arbeidet anerkjent.Fru Moe er ekte Trondheimsdame, selv om dialekten skulle tyde på at hun er vokset opp ved en blødere kyststribe.- Jo visst er jeg født og båren i byen, smiler fødselsdagsbarnet, - men min mor var fra Kristiansand så det er vel derfra jeg har skarringen. Vi var syv søsken hjemme, og to av oss klarte aldri å få til den rullende trønder r´en. Jeg gikk til og med til en logoped, men hverken det eller gjentatte forsøk på å si lange setninger med rullende r´er lærte meg kunsten.Som ganske ung, hun var ikke mer enn tyve år den gangen, ledet hun sin egen danseskole. På «Sigrid Tønseths danseskole» fikk hun etterhvert syv assistenter som underviste byens danseglade barn. - De store barneballene var litt av en begivenhet, jeg husker det nok. Nesten fem hundre festkledde forventningsfulle barn møtte i Frimurerlogens store sal, gikk polonaise og danset vals etter gammel skikk. Ja det var tider det -Sine dansekunnskaper ervervet den dengang frøken Tønseth i København og Paris, hvor hun gikk rundt på forskjellige danseinstitutter og snappet opp de moderne trinnene. Så kom hun hjem til sin egen danseskole hvor hun lærte de små trondheimsborgere å trippe over gulvet, en, to, tre, chassé.Og den gamle danselærerinne minnes thé dansanten, da de nobelt antrukne herrer kom på ettermiddagsdans og førte sine damer elegant over gulvet i francaise og lanciers.- Tangoen bragte jeg med meg nordover, sier fru Moe stolt, - jeg tror såmenn det var jeg som innførte tangoen i Trondheim.Enda i dag kan jeg treffe mine gamle elever, de hilser like ærbødig som jeg en gang lærte dem på danseskolen - Da ordene moderne dans ble nevnt, fikk danselærerinnen et stramt drag over ansiktet og sa bare:- Jeg priser meg lykkelig over ikke å undervise i dans i dag. For jeg ville nødig bevege meg borti det de nå kaller dans, hva er nå det for noe? Ugrasiøse gymnastiske rytmeøvelser som intet har med ynde å gjøre.Fru Sissi Moe har mottatt Røde Kors´ hederstegn for sin oppofrende innsats i humanitært arbeid. Hun var Røde Kors´ Dameforeningens dyktige formann gjennom 22 år. Allerede i 1922 tok hun energisk opp arbeidet med sosiale oppgaver.- Røde Kors Klinikken, som ble bygget i 1928, var mitt hjertebarn. Da vi fikk den, gikk jeg med liv og sjel opp i arbeidet med å lage utstyr. Vi i Dameforeningen sydde allverdens tøy til klinikken, sengetøy og klesplagg. Det ga meg mange glade stunder.Og så var jeg aktiv på scenen, mer enn en gang. Når Røde Kors arrangerte et eller annet for å samle inn penger til organisasjonen, så var jeg gjerne med. Jeg sang, danset og leste opp, og fikk de unge med!I 1930 var hennes mann Andreas Moe ordfører i Trondheim, og fru Sissi Moe, som byens første dame, representerte Trondheim som vertinne ved det store Olavsjubileet.- Om jeg husker noe spesielt fra jubileet? Vi hadde jo besøk av Kongen, den gamle kong Håkon med sin dronning Maud. Og så var det stor jubileumsmiddag, og jeg hadde Kongen til bords -Jeg husker ihvertfall at det var en vidunderlig sommer, hvor en høyere makt sikkert hadde innflytelse på været. Bare sol og sol de varme sommerdagene, og om natten regnet det.Fru Moe har et velsignet godt humør. Hun er fornøyd, aksepterer sin alderdom med dens nødvendige plager, og sier selv hun har det godt.- Jeg tenker tilbake på alle årene med glede, jeg er så takknemlig for alt jeg har opplevd. Ikke minst hadde jeg en strålende og elskelig mann -.Så tar den 80 år gamle jubilanten et raskt overblikk over de store opplevelser i sitt liv, og sier:- Jeg har levet i en fantastisk opplevelsesrik tid med en kolossal utvikling. Tenk hva jeg har vært vitne til av oppfinnelser og fremgang! Jeg husker jo da bilen kom, og da hestedrosjen ble avløst av omnibussen. Tenk hvor stor stas det var da vi kjørte omnibus fra Buran, betalte hele fem øre for skyssen og sto bak og slingret på det nymotens kjøretøyet.Men det største av alt er vel dette at mennesket nå har satt sin fot på månen. Ikke akkurat at jeg forstår så mye av det. Men en ting vet jeg med meg selv, - månen har mistet sin sjarm. Før når vi tenkte på månen, høyt der oppe i det ukjente, forbandt vi den med romantikk og spirende kjærlighet. I dag synes jeg ikke det er det spor romantisk å kaste et blikk på månen: Kløfter, stener og seig jord….ellemi. |
| 撮影日 | 1925-01-01 00:00:00 |
| 撮影者 | Trondheim byarkiv , Trondheim, Norway |
| タグ | |
| 撮影地 |