Nedre Enkeltskillingsveita (1930) : 無料・フリー素材/写真
Nedre Enkeltskillingsveita (1930) / Trondheim byarkiv
| ライセンス | クリエイティブ・コモンズ 表示 2.1 |
|---|---|
| 説明 | Format: Fotopositiv Dato / Date: 1930 Fotograf / Photographer: Arne Jacobsen Sted / Place: Nedre Enkeltskillingsveita, Trondheim Google Street View: goo.gl/maps/19VAmcAtnXx Wikipedia: Veit Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: A1.S4.P1.BP0005 - Byantikvarens positivsamlingEnkeltskillingsveitene som det ikke er mindre enn fire stykker av, går under navnene Nedre-, Vestre- og Øvre Enkeltskillingsveit. Den har for den del av veita som går fra Munkegaten og til Jomfrugaten navnet Øvre Enkeltskillingsveit. Men selve opprinnelsen til veitenavnet har den fra den delen som går fra Thomas Angells gate og opp i Øvre Enkeltskillingsveit. Fra Hjørnegården i nr. 17, har det sikkert vært en vertshusholder som drev drammesalg for en enkelt skilling. Mannen må ha vært Ole Eriksen Øren, og datteren drev også med utskjenking. Nedre Enkeltskillingsveit går fra Thomas Angells gate og ned til Olav Tryggvasons gate, og Vestre Enkeltskillingsveit er en blindveit som går mellom Munkegaten nr. 31 og Thomas Angells gate nr. 26.Om vi ser bort fra Cicignons brede, rette gater, som også fikk sine navn av generalen, finner en i den eldste delen av byen også en rekke gater eller rettere sagt veiter med navn som ikke skyldes hverken kommunale eller statlige myndigheter. Disse navnene er folkelige betegnelser og er oppstått på samme måte som for bondegårdenes vedkommende hele landet over. Noen få av dem er oppkalt etter det strøk hvor de ligger, som Munkhaugveita, Brattørveita eller Sandgata for å nevne noen. En annen gruppe, dessverre så alt for fåtallig, er gitt navn etter et håndverk eller en virksomhet, som ble drevet der. Eksempler herpå er Smedbakken med navn etter smeden Ingebrekt Pedersen eller Repslagerveita etter byens første reperbane. De aller fleste av dem er dog simpelt hen kalt opp etter en eller annen, nå i alle fall helt likegyldig person som bodde der. Som eksempler på denne lite fantasifulle navnegruppen kan nevnes Schioldager- eller Credoveita etter slakter Peder Credo. Navnene i de to siste gruppene er ikke særlig gamle, storparten skriver seg fra 1700-årene, og i mange tilfeller kjenner en også eldre navn med atskillig bedre klang enn de nåværende. Bruveita het således tidligere Kannikestretet og Apotekerveita Langstretet, begge navn som det er all grunn til å ta opp igjen. Det synes også verd å overveie å bytte ut betegnelsen Schioldagerveita med "St. Gregoriusstretet" og Krambuveita med "St. Klemmensstretet" etter middelalderske kirker som har ligget i disse strøkene.Mens altså de fleste av veitenavnene lett lar seg forklare, er det noen få det er verre med. Enkeltskillingsveitene, det er to av dem, like bak det sydøstre hjørne av Munkegata og Olav Tryggvasons gate, hører nærmest til her. De nevnes allerede i 1707 og har navn etter Ole Eriksen Øren, alminnelig kalt Ole Enkeltskilling; men hvorfor han fikk dette kallenavnet er uvisst. Lektor Brodahl formoder at det må skyldes at mannen solgte brennevinssnapser for en skilling stykket. Gården hans lå på hjørnet mellom de to veiter og svarer nå til den søndre del av Ths. Angells gt. 17.HENRY BERGKilde: Paasche, Erling (red): Veitene – Middelalderens gatenett i Trondheim (Trondheim Kommune 1983) s. 14. |
| 撮影日 | 1930-01-01 00:00:00 |
| 撮影者 | Trondheim byarkiv , Trondheim, Norway |
| タグ | |
| 撮影地 |