Tyrkrisveita (1930) : 無料・フリー素材/写真
Tyrkrisveita (1930) / Trondheim byarkiv
| ライセンス | クリエイティブ・コモンズ 表示 2.1 |
|---|---|
| 説明 | Format: Fotopositiv Dato / Date: 1930 Fotograf / Photographer: Arne Jacobsen Sted / Place: Tyrkrisveita, Trondheim Google Street View: goo.gl/maps/7AVVQyhsKNB2 Wikipedia: Wikipedia: Veit Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: A1.S4.P1.BP0016 - Byantikvarens positivsamling Merknad: Legg merke til Trondhjemsflagget.Tyrkrisveita skal være en forvanskning av Tyrkietveita, og stammer fra et vertshus som skal ha dette navnet hengende ved seg. Tyrkere drev i seilskutetiden regelrett sjørøveri, også båter fra Trondheim ble tatt. Det er ikke umulig at det kan ha skjedd et eller flere overfall i vertshuset som kunne sidestilles med sjørøveri. Stedet var naturligvis oftest besøkt av sjøfolk, og det var lett for dem å gi utnavn på steder. Veita fikk dette navnet hengende på seg.I årene rundt 1630 ble Hospitalsstiftelsens såkaldte Indre Løkke, på nordsiden av Kongens gate mellom Geitveita og Hospitalsgata, parsellert ut til åkerarealer for byens innvånere. Det vil si alle unntatt en som ble innviet til kirkegård for pestens ofre i 1629 da nærmere et tusen av byens innbyggere strøk med. Denne "Pestkirkegård" gikk senere under navnet Nykirkegården, men den ble sløyfet og arealet ble utbygd like etter år 1800, da Asylveita ble anlagt tvers over kirkegården. Hele dette strøket er nå totalt forandret, først ble det regulert etter en brann i 1805 og siden etter storbrannen i 1841, men en levning fra eldre tid eksisterer dog fremdeles i Tørkris eller Tyrkrisveita, like bak gårdene mot Sandgata mellom St. Olavs gate og Tordenskjolds gate, begge anlagt ved reguleringen etter brannen i 1841 som åpnet utsikten mot fjorden. Tidligere dannet veita adkomsten til Nykirkegården vestfra.Ikke et menneske i denne by kan nå oppgi veita som sin adresse, det finnes ikke en eneste matrikulert eiendom til den, bakgårdene som vender ut mot den har alle matr.nr. enten mot Dronningens gate eller Sandgata. Derfor kan vel heller ingen føle seg fornærmet eller støtt, når jeg forteller at opprinnelsen til navnet er et utnavn som er blitt hengende fast. I dette stykke er den enestående her i byen, ellers har jo nesten alle gamle gater og veiter navn etter en eller annen person eller et håndverk med tilknytning til dem.Allerede for 200 år siden gikk hele strøket her under betegnelsen Tyrkiet, visstnok etter et eller annet skummelt vertshus, og like etter dukker også navnet Tyrkieveita opp. Navnet er rimeligvis gitt av sjøfolk med tanke på den behandling en fikk om en ble fanget av sjørøvere fra Tyrkiet eller barbareskstatene i Nord-Afrika. I kirkene også her i byen ble det rett som det var samlet inn penger for å løskjøpe folk som var falt i deres vold, og da i 1769 trondhjemsskipet "Jomfru Christina" ble tatt av barbareskerne, fikk en av besetningen etter hjemkomsten endog utgitt en bok om deres opplevelser, trykt hos byens første boktrykker Jens Christian Winding.HENRY BERGKilde: Paasche, Erling (red): Veitene – Middelalderens gatenett i Trondheim (Trondheim Kommune 1983) s. 16. |
| 撮影日 | 1930-01-01 00:00:00 |
| 撮影者 | Trondheim byarkiv , Trondheim, Norway |
| タグ | |
| 撮影地 |